Faanefjell - Fjellfest

Ensomme skygger farer gjennom nattens mulm
vinden hyler om alt de har forlatt
frostbitt og blåfrosset, vinterens vredesvals
deres fotspor forsegles av sne

Tæret av sult og på flukt fra sitt hjem
et følge av syke og svake
i døende håp og bitende vind
de skimtet et lys i det fjerne

For frelsen var nær, deres tort og besvær var nå besvart med lys og dekket bord
og sulten gjorde blind og all tvil ble skyllet vekk med mjød
Blant troll er det gått ord at når Beist dekker bord er det ei med svin eller kyr
menneskejakt blir til menneskeslakt, saltet, brent og fortært

Ingen som sulter kan motstå den os
som sakte driver fra fjellet
Menneskers kjød, med smør, øl og brød
Når slakterens matovner brenner

Ætegildets galskap fikk hurtig en stopp når
skues kunne skrotter av kristenmanns kropp
man har hørt sagn om trollfolkets mektige gilde
ei hadde folk trodd at de selv skulle gjeste

For frelsen var nær, deres tort og besvær var nå besvart med lys og dekket bord
og sulten gjorde blind og all tvil ble skyllet vekk med mjød
blant troll er det gått ord at når Beist dekker bord er det ei med svin eller kyr
menneskejakt blir til menneskeslakt, saltet, brent og fortært